Prolaps

Mellom ryggvirvlene finner man bruskskivene/mellomvirvelskivene. Disse består av hard brusk samt et noe mykere kjernemateriale. Hvis bruskskivene sprekker, kan skivemateriale presse seg ut gjennom sprekken. Da oppstår det en prolaps.

Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at dette ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Det viser seg nemlig at over halvparten av befolkningen til enhver tid har prolaps i ryggen. Har man rimelig god plass i ryggmargskanalen, kan man fint ha en prolaps uten å kjenne noe vondt i ryggen. En prolaps vil kun få helsemessige følger hvis den blir så stor at den trykker på en nerverot samtidig som det oppstår en inflammasjon (betennelsesreaksjon) i området. Hvis dette skjer i korsryggen kan det utvikle seg til en isjias (stråling i ben/føtter) som kan gi smerte helt ut i foten. Men selv om en har fått en isjias, så er det bare et fåtall av disse som bør opereres. Prolapser i den akutte fasen kan sammenlignes med modne, væskefylte druer som skrumper inn over tid og blir til rosiner. Når prolapset skrumper vil trykket på nerverøttene avta og smertene vil forsvinne.

Man kan altså få prolaps med og uten nerverrotsaffeksjon. De aller fleste med akutte korsryggsmerter uten isjas vi oppleve en betydelig smertereduksjon i løpet av 6-12 uker. Når det gjelder prolapser med nerverotsaffeksjon, som gir stråling i ben/føtter, vil det være gode prognoser her også, men et noe lengre tidsperspektiv. Den største bedringen i bensymptomer hos dem med isjas-plager skjer i løpet av de første 3 månedene. En overvekt av isjas-tilfeller vil være helt eller tilnærmet symptomfrie etter ett år. 

Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir bedre resultater enn operativ behandling på sikt. I følge retningslinjene fra Sosial og Helsedirektoratet er det disse tiltakene og behandlingene som anbefales:

  • Generell fysisk aktivitet

  • Lett trening og øvelser

  • Manipulasjonsbehandling

  • Smertestillende medisinering

  • Kognitiv atferdsterapi

  • Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat. Spør kiroraktoren som er din nerve-muskel-skjelett ekspert.